Reaksjonstid

hensikt:
I dette forsøket skulle vi se på ulike måter å registrere reaksjonstid på.

Teori:
Ulike deler av nervesystemet samarbeider om å få kroppen til å reagere hensiktsmessig på forskjellige inntrykk. Dersom for eksempel noen  snakker til deg, svarer du.

Utstyrsliste:
Linjal
Lommeregner

Framgangsmåte:
To elever arbeidet sammen og byttet på å gjøre de forskjellige oppgavene. Den ene eleven holdt en linjal, mens den andre holdt hånden rundt tallet 0 nederst på linjalen. Da den ene slapp linjalen, skulle den andre gripe den så raskt som han eller hun klarer. Vi passet på at griperens hånd ikke ble flyttet oppover eller nedover. Da hadde det blitt feil resultat.Vi målte 10 ganger ved hver person og strøk den korteste og lengste reaksjonen. Ut i fra de gjenværende 8 målingene regnet vi ut gjennomsnittsfallengden.
  Vi regnet fallengden til reaksjonstid i sekunder ved bruk av denne formelen:

t = kvadratrot av 2s/g

t = reaksjonstiden i sekunder

s = fallengden i meter

g = tyngdeakselerasjonen = 9,81 m/s^2

Ut i fra den reaksjonstiden vi fikk, skulle vi finne ut hvor langt en bil klarer å kjøre i 60 km/t på den tiden.

For å kunne regne ut det måtte vi gjøre om farten til bilen i m/s og delte dermed 60 km/t på 3,6. Dette tallet ganget vi med reaksjonstiden, og fikk dermed svaret i meter.

Resultat:

Gjennomsnittsfallengde: 0,09875 m

Reaksjonstid: 0,14 s

Strekning : 2,36 m

Diskusjon:
Bilen bruker 2,36 m på å stoppe. Det er mulig å trene opp reaksjonstiden. Folk som driver med idretter der god reaksjon er viktig for å lykkes, har bedre reaksjon enn dem som ikke trener spesifikt på det.
Reaksjonstiden er bedre på morgenen enn på kvelden. På kvelden er kroppen sliten, og hjernen reagerer ikke like fort. På morgenen er kroppen uthvilt, og kroppen er i bedre stand til å oppfate ting raskt.
Eldre personer som begynner å nærme seg pensjonistalderen, har dårligere reaksjoner enn unge voksne og voksne mennesker.

Konklusjon:

Vi har funnet en måte å måle reaksjonstiden på.